Hva må du tenke på før du lager ditt eget nettbaserte kurs

Når du skal sette sammen et online kurs er det viktig å skape en helhet som gjør læringsprosessen sømløs.

På samme måte som, Leonardo Da Vinci’s «The Vitruvian Man» omhandler det perfekte menneskets fysiologi må du tenke på et nettbasert kurs som en helhet som først blir komplett når alle elementene fungerer i en perfekt harmoni. Derfor er det viktig at du tenker gjennom disse punktene før du går i gang med å sette sammen ressurser som til slutt skal bli en helhet.

Det første du bør starte med er Formålet med kurset. Her skal du gjøre deg noen tanker om hvorfor du ønsker å gå i gang med e-læring, og hvilket formål det konkrete kurset har. Kanskje er det lovpålagte oppgaver som bestemmer at dine ansatte skal lære noe spesielt, som eksempelvis HMS og sertifisering til å gjennomføre spesifikke oppgaver. Eller kanskje ønsker du bedre effektivitet i opplæringsprosessene, og behøver derfor å dra nytte av de teknologiske fordelene ved e-læring? Kanskje ønsker du at dine ansatte eller elever skal oppnå enda bedre læringsutbytte gjennom engasjerende læringsinnhold slik at du får god uttelling for dine investeringer i opplæringen? Uansett er det viktig å ha et bevisst forhold til hvorfor du gjør det du gjør, slik at du kan du klargjøre dette for dine kursdeltakere før de går i gang med opplæringen de skal i gjennom.

Deretter er det viktig at du setter deg opp noen personlige suksesskriterier eller målsetninger for kurset – hva er det som skal til for at du skal føle at du har lyktes med kurset ditt? Akkurat dette punktet er viktig å tenke på. En lærer vet for eksempel allerede mye om elevene dine, men dersom du ikke allerede har en definert gruppe som skal ta kurset ditt bør du definere dette slik at du kan evaluere resultatet av arbeidet ditt.

Dette kan være punkter som:

  • Antall deltakere: Hvor mange skal gjennomføre kurset i løpet av en gitt tidsperiode.
  • Gjennomføringsrate: Hvor stor del av de som starter på kurset skal gjennomføre hele kurset, her vet vi at det er mange som melder seg på et kurs og som aldri gjennomfører. Derfor er det viktig å ha et realistisk mål for hvor mange som gjennomfører. Vit at jo flere som gjennomfører et kurs i din regi vil kunne føre til positiv omtale, som igjen fører til enda flere nye kursdeltakere.
  • Kursresultater: Analyser resultatene til de som har gjennomført kurset. Er det noen oppgaver eller ressurser som er vanskeligere enn andre, er det bestemte steder hvor kursdeltakerne faller av? Dersom det er mange som ikke klarer et kurs, men faller av et bestemt sted, bør du se på hvordan du kan endre på den ressursen slik at elevene dine ikke faller av på dette stedet neste gang.
  • Return on investment: Hva vil det koste å lage kurset både i tid og penger, og hvor mange deltakere må du ha til å gjennomføre et kurs for at arbeidet lønner seg. Dette er viktig for at du skal få noe igjen for arbeidet du legger ned.
  • Rekkevidde, nedslagsfelt: Et kurs skal ha deltakere, og du bør tenke gjennom hvor mange det er sannsynlig at du skal nå på kurset ditt. Er innholdet du skal ha innenfor et veldig snevert felt, eller er det mange som kan ha interessen av å lære det du skal lære bort. Dette punktet er viktig i forhold til markedsføring av kurset ditt. Er det for eksempel brukeropplæring av et regnskapssystem vil kundene til regnskapssystemet være nedslagsfeltet ditt. Dersom du derimot skal lage et kurs som går på programmering vil det være naturlig å markedsføre kurset mot alle som kan ha interesse i å lære om dette temaet og nedslagsfeltet ditt er blitt mye videre.

Når du så kommer til planleggingen er det fire punkter som er viktige for deg. Disse punktene er tett knyttet til hverandre og til de som står ovenfor, og dersom et av punktene endrer seg vil det påvirke et annet. Derfor er det viktig å se disse neste fire punktene i sammenheng. Hvilket punkt du velger å starte med er ikke viktig, men du bør hele tiden se over for å se at det er sammenheng mellom punktene etter hvert som du arbeider deg gjennom dem.

Hvilke rammer må du forholde deg til?

Skal du lykkes med kurset, er det også viktig å se på rammebetingelsene for kurset. Hvilke premisser må du forholde deg til, hvilke føringer er satt for opplæringen:

  • Hvilke økonomiske rammer må du holde deg innenfor?
    • Skal du bruke penger på å produsere filmer etc.
    • Hvordan skal du promotere kurset ditt.
    • Har du kompetanse til å lage alle ressursene selv, eller må du kjøpe inn ressurser fra andre?
  • Hvor lang tid har kursdeltakerne til rådighet på å gjennomføre kurset?
    • Er kurset noe som skal gjøres i arbeidstiden, eller på fritiden.
    • Kan kurset gjennomføres alene, eller bør deltakerne sette seg sammen i grupper for å gjennomføre det
  • Hva er kursdeltakernes forkunnskaper?
  • Er kursdeltakerne en homogen gruppe hvor alle starter på samme nivå, eller er det store forskjeller i forkunnskapene til deltakerne?
  • Hvor lang tid vil det ta en kursdeltaker å gjennomføre kurset?

Konkretisering

Når de ytre rammebetingelsene er definert, kan du konkretisere det som går på selve kursinnholdet:

  • Hvor mange ressurser skal deltakerne gjennom?
  • Er det mulig å ta pause og komme tilbake til kursinnholdet neste dag?
  • Skal kurset gjennomføres som et rent nettkurs, eller er sjansene størst for høy måloppnåelse gjennom en kombinasjon av e-læring og samlinger med forelesninger og gruppearbeid?
  • Er det en lærer eller veileder tilknyttet kurset for å kunne svare på spørsmål på chat eller e-post?

Dersom kurset skal ditt bli vellykket, bør du også tenke gjennom hvem det er du henvender deg til. Derfor kan det være lurt at du lager deg derfor en profil av din kursdeltaker:

  • Hva kan kursdeltakerne om emnet du skal formidle?
  • Har kursdeltakerne gjennomført kurs hos deg tidligere?
  • Er gruppen ensartet, eller er det stor forskjell i kunnskapsnivået til gruppen som skal gjennomføre kurset.
  • Hvilke andre hensyn bør du ta når du skal i gang med å lage innhold til disse menneskene?

Læreplanmål

Forskning viser at for kursdeltakere er det avgjørende for motivasjonen at de får vite hvilke mål som er satt for kurset. På den måten er det lettere for deltakerne å vite hva slags lærestoff som er mest relevant, og hva de skal fokusere på når de gjennomgår lærestoffet.

Kanskje er det vanskelig å se relevansen til læreplanmål innenfor ditt område. Læreplanmål er en konkretisering av hvilke utfordringer kursdeltakerne dine står overfor og hvilke problemer de dermed har. Løsningen på disse utfordringene er målet med kurset. Husk at dersom målet for kurset ditt er uklart vil du risikere å miste mange potensielle kursdeltakere fordi de derfor ikke vet hvorfor de skal ta akkurat ditt kurs.

Et mål kan for eksempel defineres som: «Du skal kunne bedriftens retningslinjer for HMS og varslingsrutiner for brudd på bedriftens interne HMS-regler.»  Eller i skolesammenheng kan det være: «du skal kunne multiplisere to tosifrede tall.»

Hvordan presentere lærestoffet?

Når læringsmålene er satt kan man vurdere hvordan man kan lære dette bort på best mulig måte – hva er det pedagogisk beste svaret på målene som er satt, og hvordan kan du gjennom innholdet formidle gode svar på læreplanmålene?

Det kan kanskje virke litt uoverkommelig å skulle svare på dette uten pedagogisk bakgrunn. Imidlertid er det noen enkle huskeregler du kan ta med deg:

  • Det bør være en klar sammenheng mellom det definerte læreplanmålet og det faktiske læringsinnholdet.
  • Innholdet skal være konkretiseringen av læreplanmålet.
  • Varier innholdet i aktivitetene. Bruk gjerne video eller webcast for å få mer nærhet til kursdeltakeren.
  • La det være en klar progresjon i lærestoffet, både innholdsmessig og med tanke på vanskelighetsgrad.
  • Bruk de første aktivitetene til å gjennomgå basiskunnskap som du mener kursdeltakeren skal kunne. På den måten vil en som ikke har basiskunnskapen på plass få muligheten til å sette seg inn i dette.
  • Vis til nettsteder som forklarer mer. På den måten sikrer du deg at de som gjennomfører kurset har rett forkunnskap.
  • Forklar alltid nye begreper og termer som kommer i kurset før kursdeltakeren ser dem i bruk i lærestoffet.
  • La kurset inneholde et rikt utvalg av oppgaver og interaktiviteter. Interaktivt læringsinnhold hjelper kursdeltakeren til å tilegne seg kunnskap på en spennende og engasjerende måte, og ved at han tar en aktiv rolle i forhold til innholdet sørger det også for et bedre læringsutbytte.
  • Del kurset inn i overkommelige enheter. Dersom du bruker en plattform som EdStep.com kan du lage moduler som en bruker kan komme gjennom i løpet av et relativt kort tidsrom. I EdStep legger du aktivitetene inn i modulene.
  • Et kurs bør ikke bestå av mer enn 5 moduler og en modul bør helst ikke overgå 10-12 aktiviteter. På den måten vil ikke kurset oppleves som uoverkommelig. Prøv å ha færre enn 5 moduler. Dersom du skal ha flere moduler bør du vurdere å dele kurset i flere kurs.

Lykke til med planleggingen av ditt neste nettbaserte kurs.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

La læringsanalysen gjøre jobben for deg

Bruk av digital læringsanalyse hjelper deg som lærer til å organisere elevens resultater og behov på en effektiv måte.

Læringsanalyse er en av lærerens viktigste oppgaver. For å kunne planlegge læring der det viktig å ha god oversikt over elevenes kunnskap. Derfor settes det også av mye tid til evaluering av elevarbeid samt planlegging og tilrettelegging for læring på bakgrunn av elevenes oppnådde kunnskap.

I den analoge skolehverdagen har ikke læreren andre hjelpemidler å støtte seg på enn testresultater og egen opplevelse av elevens fremgang. I dag, med økt bruk av digitale verktøy i skoledagen har dette endret seg. Jeg snakker ikke da om digitale «click and run-oppgaver» hvor læreren ikke har kontroll over hva elevene har gjennomført og hvordan eleven har mestret. Det jeg mener er bruk av digitale oppgaver som kan hjelpe til med å organisere elvenes ferdigheter basert på hva de har gjort, hvor lang tid de har brukt på oppgavene, hvor godt de har gjennomført oppgavene og hvor mange ganger de har gjennomført en oppgave eller sett en læringsressurs som en video eller presentasjon. Alle disse dataene kan lagres og lette jobben til deg som lærer uten at du gir fra deg kontrollen over hva som skal skje i klasserommet og går ut over elevenes personvern.

Læringsanalyse er på wikipedia definert på denne måten:

«Læringsanalyse er måling, innsamling, analyse og rapportering av data om elever og deres kontekst, med mål om å forstå og optimalisere læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår» (oversatt fra wikipedia.org)

En slik analyse av elevenes kunnskaper vil kunne lette din jobb som lærer betraktelig, ikke bare kan du få oversikt over hver enkelt elevs kunnskap, men du kan videre få informasjon om hvordan eleven skal arbeide videre for å kunne øke sin faglige kunnskap. Videre kan læringsanalysen hjelpe deg som lærer til å evaluere dine digitale undervisningsopplegg. Ved at du kan skaffe deg et overblikk over hvilke ressurser som har fungert best og hvilke ressurser som er for vanskelige eller kjedelige til at elevene har brukt tid på dem. Dette kan for eksempel være om du har valgt å bruke video til å snu klasserommet, og flertallet av elevene dine bare har sett deler av filmen, eller om du har laget oppgaver som elevene enten ikke har mestret, eller om oppgavene har vært så enkle at alle elevene har klart dem på rekordtid.

Hva er egentlig læringsanalyse?

I løpet av de siste 15 årene har det stadig dukket opp muligheter til å lage og distribuere interaktive oppgaver til elevene. Disse oppgavene var fra starten av preget av konseptet «click-and-run» som egentlig betyr, svar på oppgavene og gå videre uansett hvordan du har gjort det. Læringseffekten av slike oppgaver er nok høyst tvilsom, siden hverken lærer eller elever har hatt muligheten til å sjekke resultater og samle dem inn i sin egen digitale portfolio. Disse oppgavene har imidlertid hatt en popularitet på grunn av at elevene fikk gjort mange repetisjoner, men når resultatene ikke blir lagret har ikke elevene hatt noe insentiv for å gjøre dem rett, eller for å finne ut hvorfor svarene blir rett eller feil. Derfor er det utviklet flere ulike standarder som blant annet baserer seg på xAPI eller Experience API[i], som lar ulike programmer utveksle data om hvordan personer har scoret på oppgaver. Dette gir en dynamisk sporing av hver enkelt elevs aktivitet, og kan også brukes til å samle «big data» om den enkelte oppgavens vanskegrad, kontekst og mulig neste steg på veien.

Ved bruk av xAPI kan en elev som ser en video starte der han sluttet neste gang han åpner filmen. Det samme gjelder oppgaver etc. xAPI loggfører elevens score og sammen med det åpne rammeverket Mozilla badges kan eleven samle inn ulike merker som representasjon på ulike ferdigheter, som i et dataspill.

Læringsanalyse er ikke svaret på alt i skolen. Det er mye ved elever som ikke lar seg klassifisere og vi ser til stadighet innlegg på sosiale medier om brev som er sendt hjem til elevene i forbindelse med utdeling av karakterbøker. Disse tilbakemeldingene er ikke noe som læringsanalyse kan erstatte. Dette er tilbakemeldinger som:

  • Du er unik!
  • Resultatene viser ikke at du er flink til å rose og hjelpe medelever.
  • Karakterene dine viser ikke at du gjør ditt aller beste.

Dette kan ikke en datamaskin se eller lese ut av data, og vil derfor fortsatt være en viktig oppgave for deg som lærer å gi elevene innsikt i.

Læringsanalyse kan imidlertid fortelle om elevens:

  • individuelle fremgang
  • faglige kompetanse innenfor gitte læreplanmål
  • tidsbruk på skolearbeidet
  • arbeidsvaner på skolen og hjemme

Videre kan bruk av læringsanalyse hjelpe til med å øke elevens forståelse over eget mestringsnivå, og du som lærer kan bruke den sparte tiden til planlegging, annen evaluering og individuelle tilbakemeldinger til den enkelte elev.

Når du som lærer tar i bruk et av våre programmer som eksempelvis edstep.com for læring, vil du i størst grad ta i bruk læringsanalysekonseptet diskursanalyse som vil kunne gi deg tilbakemeldinger for hvilke ressurser som er gode ressurser og hvilke som ikke er fullt så gode, som du enten bør endre eller bytte ut.

Videre vil du få tilgang til det som heter prediktiv analyse som gir deg tilgang til statiske data om elvenes tidsbruk på oppgaver, hvor godt de har mestret enkelte oppgaver, hvor lang tid de har brukt på oppgavene og hvordan de har scoret på hele undervisningsopplegg og ikke minst hvordan måloppnåelsen er innenfor de ulike læreplanmålene elevene har arbeidet med.

Dette er også data som blir samlet inn av utgiveren av programmene, uten at det er personifisert, for bruk til å lage en adaptiv analyse av «big data» og dermed kunne gi deg som lærer forslag til andre ferdiglagde kurs under Creative Commons lisens som kan brukes som neste kurs i veien mot kunnskap. For å få god kvalitet på den adaptive analysen er det imidlertid behov for mange brukere som har gjennomført mange kurs og læringsaktiviteter for at den skal blir så korrekt som mulig og vil derfor ikke være tilgjengelig før det er gjort skikkelig kvalitetssikring.

[i] API er forkortelse for Application Programming Interface og er et programmeringsgrensesnitt som gjør det mulig at flere programmer kan kommunisere med hverandre. I et LMS kan du for eksempel legge til tilleggsmodulen xAPI som gjør at du kan integrere ulike systemer med ditt LMS.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre