La læringsanalysen gjøre jobben for deg

Bruk av digital læringsanalyse hjelper deg som lærer til å organisere elevens resultater og behov på en effektiv måte.

Læringsanalyse er en av lærerens viktigste oppgaver. For å kunne planlegge læring der det viktig å ha god oversikt over elevenes kunnskap. Derfor settes det også av mye tid til evaluering av elevarbeid samt planlegging og tilrettelegging for læring på bakgrunn av elevenes oppnådde kunnskap.

I den analoge skolehverdagen har ikke læreren andre hjelpemidler å støtte seg på enn testresultater og egen opplevelse av elevens fremgang. I dag, med økt bruk av digitale verktøy i skoledagen har dette endret seg. Jeg snakker ikke da om digitale «click and run-oppgaver» hvor læreren ikke har kontroll over hva elevene har gjennomført og hvordan eleven har mestret. Det jeg mener er bruk av digitale oppgaver som kan hjelpe til med å organisere elvenes ferdigheter basert på hva de har gjort, hvor lang tid de har brukt på oppgavene, hvor godt de har gjennomført oppgavene og hvor mange ganger de har gjennomført en oppgave eller sett en læringsressurs som en video eller presentasjon. Alle disse dataene kan lagres og lette jobben til deg som lærer uten at du gir fra deg kontrollen over hva som skal skje i klasserommet og går ut over elevenes personvern.

Læringsanalyse er på wikipedia definert på denne måten:

«Læringsanalyse er måling, innsamling, analyse og rapportering av data om elever og deres kontekst, med mål om å forstå og optimalisere læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår» (oversatt fra wikipedia.org)

En slik analyse av elevenes kunnskaper vil kunne lette din jobb som lærer betraktelig, ikke bare kan du få oversikt over hver enkelt elevs kunnskap, men du kan videre få informasjon om hvordan eleven skal arbeide videre for å kunne øke sin faglige kunnskap. Videre kan læringsanalysen hjelpe deg som lærer til å evaluere dine digitale undervisningsopplegg. Ved at du kan skaffe deg et overblikk over hvilke ressurser som har fungert best og hvilke ressurser som er for vanskelige eller kjedelige til at elevene har brukt tid på dem. Dette kan for eksempel være om du har valgt å bruke video til å snu klasserommet, og flertallet av elevene dine bare har sett deler av filmen, eller om du har laget oppgaver som elevene enten ikke har mestret, eller om oppgavene har vært så enkle at alle elevene har klart dem på rekordtid.

Hva er egentlig læringsanalyse?

I løpet av de siste 15 årene har det stadig dukket opp muligheter til å lage og distribuere interaktive oppgaver til elevene. Disse oppgavene var fra starten av preget av konseptet «click-and-run» som egentlig betyr, svar på oppgavene og gå videre uansett hvordan du har gjort det. Læringseffekten av slike oppgaver er nok høyst tvilsom, siden hverken lærer eller elever har hatt muligheten til å sjekke resultater og samle dem inn i sin egen digitale portfolio. Disse oppgavene har imidlertid hatt en popularitet på grunn av at elevene fikk gjort mange repetisjoner, men når resultatene ikke blir lagret har ikke elevene hatt noe insentiv for å gjøre dem rett, eller for å finne ut hvorfor svarene blir rett eller feil. Derfor er det utviklet flere ulike standarder som blant annet baserer seg på xAPI eller Experience API[i], som lar ulike programmer utveksle data om hvordan personer har scoret på oppgaver. Dette gir en dynamisk sporing av hver enkelt elevs aktivitet, og kan også brukes til å samle «big data» om den enkelte oppgavens vanskegrad, kontekst og mulig neste steg på veien.

Ved bruk av xAPI kan en elev som ser en video starte der han sluttet neste gang han åpner filmen. Det samme gjelder oppgaver etc. xAPI loggfører elevens score og sammen med det åpne rammeverket Mozilla badges kan eleven samle inn ulike merker som representasjon på ulike ferdigheter, som i et dataspill.

Læringsanalyse er ikke svaret på alt i skolen. Det er mye ved elever som ikke lar seg klassifisere og vi ser til stadighet innlegg på sosiale medier om brev som er sendt hjem til elevene i forbindelse med utdeling av karakterbøker. Disse tilbakemeldingene er ikke noe som læringsanalyse kan erstatte. Dette er tilbakemeldinger som:

  • Du er unik!
  • Resultatene viser ikke at du er flink til å rose og hjelpe medelever.
  • Karakterene dine viser ikke at du gjør ditt aller beste.

Dette kan ikke en datamaskin se eller lese ut av data, og vil derfor fortsatt være en viktig oppgave for deg som lærer å gi elevene innsikt i.

Læringsanalyse kan imidlertid fortelle om elevens:

  • individuelle fremgang
  • faglige kompetanse innenfor gitte læreplanmål
  • tidsbruk på skolearbeidet
  • arbeidsvaner på skolen og hjemme

Videre kan bruk av læringsanalyse hjelpe til med å øke elevens forståelse over eget mestringsnivå, og du som lærer kan bruke den sparte tiden til planlegging, annen evaluering og individuelle tilbakemeldinger til den enkelte elev.

Når du som lærer tar i bruk et av våre programmer som eksempelvis edstep.com for læring, vil du i størst grad ta i bruk læringsanalysekonseptet diskursanalyse som vil kunne gi deg tilbakemeldinger for hvilke ressurser som er gode ressurser og hvilke som ikke er fullt så gode, som du enten bør endre eller bytte ut.

Videre vil du få tilgang til det som heter prediktiv analyse som gir deg tilgang til statiske data om elvenes tidsbruk på oppgaver, hvor godt de har mestret enkelte oppgaver, hvor lang tid de har brukt på oppgavene og hvordan de har scoret på hele undervisningsopplegg og ikke minst hvordan måloppnåelsen er innenfor de ulike læreplanmålene elevene har arbeidet med.

Dette er også data som blir samlet inn av utgiveren av programmene, uten at det er personifisert, for bruk til å lage en adaptiv analyse av «big data» og dermed kunne gi deg som lærer forslag til andre ferdiglagde kurs under Creative Commons lisens som kan brukes som neste kurs i veien mot kunnskap. For å få god kvalitet på den adaptive analysen er det imidlertid behov for mange brukere som har gjennomført mange kurs og læringsaktiviteter for at den skal blir så korrekt som mulig og vil derfor ikke være tilgjengelig før det er gjort skikkelig kvalitetssikring.

[i] API er forkortelse for Application Programming Interface og er et programmeringsgrensesnitt som gjør det mulig at flere programmer kan kommunisere med hverandre. I et LMS kan du for eksempel legge til tilleggsmodulen xAPI som gjør at du kan integrere ulike systemer med ditt LMS.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Creative Commons – et samfunn for deling

Creative commons er en måte å lisensisere innhold på nett på. Hvor du kan gjenbruke innhold som er gjort tilgjengelig fra andre.

Skoler og utdanningsinstitusjoner har de siste 50 år basert sin undervisning på ferdig kjøpte lærebøker som i større eller mindre grad har gått gjennom læreplanen i hvert enkelt fag. I tillegg til dette har alle skoler og lærere også utviklet egne læringsressurser som de til å begynne med har lagt i permer eller biblioteker for fritt gjenbruk til andre i kollegiet. Med økt bruk av digitaIe medier og Internett har en utvidet delingskultur av egenprodusert læringsmateriell fått en mye større fremvekst.

Creative commons

Selv om lærere og utdanningsinstitusjoner i liten grad har tenkt på lisensisering av slikt egenprodusert innhold, har formålet med å lage ressurser til gjenbruk vært det samme. Innhold laget av en lærer skal være tilgjengelig for kollegiet som skal kunne gjenbruke, endre og forbedre det til eget bruk uten at det skal koste noe å bruke det. Lærere har også vært flinke til å si hvem som er opphavsmannen til innholdet. Med fremveksten av sosiale nettverk har lærerkollegiet utvidet seg fra bare skolen til å bli grupper på blant annet Facebook med deling av ressurser for gjenbruk som formål.

«Creative Commons (CC) er en internasjonal organisasjon grunnlagt i USA i 2001 med det mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker (dvs. opphavs­personer og brukere) lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk, og med dette spre og gjenbruke verkene. Motivasjonen bak organisasjonen er blant annet å gjøre et kulturelt mangfold fritt, funksjonelt og levedyktig.

I dag er Creative Commons et internasjonalt nettverk som tilbyr lisenser tilpasset nasjonal lovgivning, språk og kultur for bruk på Internett og andre steder der det er behov for fleksible lisenser.» (http://creativecommons.no/omcc)

Ved å bruke Creative Commons grunntanke om spredning av innhold som skal kunne gjenbrukes, endres eller kopieres, kan lærere og utdanningsinstitusjoner øke tilfanget av læringsressurser uten at det koster skolen penger. Videre gir slike lisenser læreren muligheten til å omarbeide lærestoffet til å passe til sine elever fremfor å tilpasse elevene til læringsinnholdet.

Lisensene kan sorteres og settes sammen på så mange måter som du ønsker. Jeg her skal gå gjennom de ulike enkeldtelene av lisensene og hva de betyr når du ser enten bildet eller betegnelsen. I utgangspunktet er det meningen at du skal kunne gjøre hva du vil med innhold som er merket med lisensen CC, altså remikse, endre, bygge ut og dele. Likevel tillegges det gjerne noen ekstra begrensninger til denne lisensen. Jeg skal her ta for meg begrensningene.

Navngivelse (BY): En lisens i CC-universet vil stort sett alltid inneholde BY som en del av lisensmerkingen. Navngivelse betyr ganske så enkelt at du kan gjenbruke innholdet så mye du vil så lenge du oppgir hvem som er opphavet til ressursen og om du har endret på innholdet. Det er ikke alt innhold som er merket med BY du kan endre på, dette kommer vi tilbake til.

Samme vilkår (SA): Dersom lisensen inneholder referansen SA betyr det at du kan dele, remikse og bygge videre på materialet. Så lenge du ikke endrer på lisensen som er satt av personen som har laget ressursen står du imidlertid fritt til å gjøre som du vil.

Ingen bearbeidelse (ND): Denne lisensensmerkingen gir deg rettigheten til å dele innholdet, men du kan ikke endre på selve innholdet.

Ikkekommersiell (NC): I skoleverket er det lite av arbeidet som kapitaliseres, men enkelte lærere bruker mye tid på å lage læringsressurser som de selger til andre lærere. Dersom du kuraterer innhold til kurs for salg er det viktig å vite at du ikke kan lage kurs og undervisningsopplegg og selge det videre til andre lærere hvis innholdet er merket med NC. Da bryter du med «avtalen» du har gjort med personen som har laget innholdet. Dersom innholdet ikke er merket med NC kan du imidlertid gjenbruke det og selge det til andre lærere eller skoler.

I Norge er det Ndla.no, en fylkeskommunal satsning på digitale læremidler, som er den største tilbyderen av CC-meket læringsinnhold. NDLA har om lag 200 000 læringsressurser tilgjengelige og over 90 % av disse ressursene er ressurser som både kan gjenbrukes, redigeres, mikses og distribueres med lisensen CC-BY-SA eller CC-BY-SA-NC. Det betyr at du som lærer kan gjenbruke innholdet, lage kurs og selge dem videre til andre lærere eller skoler.

Vi i LXmatters ønsker å hjelpe lærere til å finne og gjenbruke materiale som er laget med CC-lisens og arbeider derfor med å samle inn så mye materiale som mulig i vår plattform som heter edLib.com. Denne plattformen er pr. dags dato bare tilgjengelig via vår kursportal edstep.com, besøk den lag ressurser, gjenbruk andres ressurser og ikke minst lag kurs som du distribuerer til elevene dine eller selg dem til andre lærere og tjen litt på den ekstra innsatsen du legger inn.

Lagre